Et utrolig sårt og diskutert tema, som ikke en eneste person unngår iløpet av en dag.
I dette innlegget vil jeg fortelle litt om selvtillit, og hvordan det har hjernevasket ungdommen nå til dag.
Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne, jeg bobler over av eksempler og råd.
Jeg kan begynne å fortelle litt om min selvtillit.
På barneskolen er det utrolig mye press om å passe inn i et miljø. Uansett hvor mye du prøver, er det alltid noen som skal snu ryggen til deg. Når jeg gikk på barneskolen var jeg også slik. Jeg visste liksom ikke hvem jeg hørte til, om de var til å stole på, og om dette var noe jeg faktisk trivdes med. Jeg var ofte den som diltet etter de andre, eller den som ringte for å være med noen. Det var ikke ofte jeg ble spurt om ting. Jeg var usikker på hvem jeg egentlig var, og hva som var MINE intresser. Jeg prøvde ut både fotball, håndball, kor, frelsesarmee, og forskjellig. Jeg gikk på ting for å finne ut om jeg hørte til de andre. Jeg var så usikker på meg selv, hvem var jeg egentlig? Og ikke nok med det, så var jeg en smule overvektig. Jeg hadde skikkelig dårlig selvbilde, og så alltid etter hva som kunne gjøre MEG til en finere person. Jeg prøvde å følge moten, holde inne magen, kjøpe like klær som de andre, baksnakte folk jeg egentlig likte, var usikker på hvem jeg skulle stole på og om jeg ble baksnakket om jeg var med feil personer.
Slik var egentlig det meste av barneskolen. Det var rett og slett vanskelig å passe inn, og vanskelig å vite hvem jeg egentlig var.
Men alikevell så har det kommet mye godt ut av det. For det har gjort at jeg har valgt ut de ekte vennene mine. De jeg stoler mest på, og som passer best sammen med meg.
Og barneskolen er egentlig hard for ALLE. Det å måtte passe inn er utrolig vanskelig. Man kjenner ikke seg selv enda, og vet ikke hva som er best for deg.
Og når man tenker på utseende, så er det utrolig vanskelig å være PERFEKT.
Men hva er egentlig normalt? Hva er perfekt?
Man kan nermest ramse opp en hel liste, ut i fra hva folk tenker er perfekt. Internett tar HELT av, og ungdommer må leve opp til det. Er ikke løye det er så mange der ute som sliter med vektproblemer.
Når man veier over 60 kilo er man feit, har man ikke extentions eller langt hår er man ikke fin, har man ikke store pupper eller fast rumpe er man absolutt ikke deilig.
Jeg er så LEI av folk som alltid skal fokusere på dette. Hvor blir det psykiske av? hva med å være god mot andre? eller fokusere på viktige ting her i livet.
Å være ultra sexy er det eneste folk tenker på. Mange legger ut mange bilder av seg selv for å få mest mulig likes på facebook. Ikke det at jeg har noe imot det altså. Men jeg synes det er sunn å måtte legge ut bilder halvnaken for å kjenne litt på selvtilliten. Jeg blir trist. Jeg blir så sykt motivert av dem som har gode ting å komme med. De som gir komplimenter til folk, bare de har brukt en ny farge på genseren.
Jeg personlig elsker slike folk. Folk som tør å si hva de mener, tør å vise hvem de er, og står opp for seg selv. De som faktisk er mennesker, og tør å si " JA, jeg har god selvtillit!! "
Jeg blir SÅ motivert!!
Og det å danne seg et bilde av en person, fordi alle andre sier det og det om den personen. Det er helt på tryne i mitt hode. Man skal få et eget bilde av en person, man skal danne egne meninger, bli kjent med personen og være erlig. Jeg har lært så mye om akkurat dette på skolen det siste året, og det har virkelig åpnet øynene mine. Jeg er så takknemlig for at folk har snudd om synet mitt på dette temaet.
Og det er med på å forme meg som en bedre person, både fysisk, psykisk og sosialt. Jeg synes det er så viktig å ikke tenke negativt! Da er du dømt til å leve et dårlig liv. Med å bare smile til en fremmed, og få et smil tilbake, kan gjøre dagen min hundre ganger bedre. Det å hjelpe en gammel dame over veien, kan gjøre uka mi bedre. Og det å bare gi komplimenter til andre, forandrer hele livet mitt. Det gir meg så mye. Det gir meg en indre selvtillit! Og det er innenfra et godt selvbilde utenpå blir bygget! Husk det!
Det er så mange positive ting i det siste, som har påvirket meg. Det har gjort meg til en gladere person, og jeg tør å vise hvem jeg er. Jeg vil ikke bli styrt av andres forventninger, jeg vil ikke leve opp til andres drømmer og bilder av en "perfekt person". Jeg vil være meg selv, og vise at det er ingenting som er bedre enn å tro på hvem du selv er. Og jeg vil spre dette budskapet til alle unge der ute som sliter med å finne seg selv, eller ikke er fornøyde med hvem de er eller har et dårlig selvbilde av seg selv. Tenk først og fremst på å bli en god person, så kommer selvtilliten etter hvert. Du kan se deg i speilet og si, "vet du hva? idag ser jeg bra ut i disse buksene".
Og en svært viktig detalj jeg har lært er, SMIL!
Du kommer så utrolig langt med å bare smile. Unngå klagete statuser på facebook, unngå surmuling av småting, unngå å la andre trampe på deg. Ta det med et smil og tenk, jeg har hatt det verre før!
(med unntak av skikkelig alvorlige ting såklart...).
Jeg håper noen av dere forstår hva jeg prøver å komme frem til. Og jeg har så utrolig lyst til å spre et budskap, uten å bli sett ned på av andre. Jeg har så lyst til at folk skal begynne å tenke positivt om hverandre, og gi komplimenter, uten å måtte rakke ned for å føle seg bedre selv.
Dere er flotte mennesker, og dere fortjener kun det beste! Og jeg håper noen av dere tar dette til dere. For de som kalles "haters", er det kun fordi selvtilliten deres er på bånn. Vi må hjelpe hverandre for å nå disse målene, for å bli glade og positive personer! Og jeg er så takknemlig for at jeg har fått en slik tankevekker.
Jeg er så glad i dere!!♥
Don't worry, be happy :-)
Fra nå av, kommer denne bloggen til å handle mye om det positive, og hva man skal gjøre for å få en god selvtillit :)
